En tomhet for stor til å beskrives

...en kjærlighet du aldri vil forstå.

Det er ikke mulig å sette ord på alle de tanker som har sklidd igjennom skallen den siste tiden, spesielt de siste timene. Men følelsene, der er det en dyp og inderlig tristhet og et enormt, tomt høl fra nesetippen til langt, langt inn i sjela.

Media vet nesten ikke hvor de skal starte de heller. Eller, hvor de skal fortsette, er vel mer riktig og si. Det er skrevet saker over en lav sko, men det var vel bare å forvente. 
Det var vært et enormt press på alle i klubben og det har nok preget alle på innsiden og utsiden mer enn noen tør å snakke om ennå. Det vil komme.

Som jeg skrev i forrige uke "Vi har krangla innad og utad, det være seg trenere, spillere, administrasjonen, eier og vi supportere. Offentlig oppvask gjentatte ganger". Noen har allerede stukket av, andre har lite eller ingen selvinnsikt, så dasser rundt med halen mellom beina.
Men at vi er ferdige med dette shitshowet av en sesong, med flere som skal spy eder og galle, er jeg 100% sikker på at vi ikke er. Vi har tråkket på alt for mange tær til at det blir gått stille i gangene på Valle og langt utenfor.

Mitt råd til medsupportere er enkelt; stengt alt det der ute nå. Føl gjerne på hvor tungt det er med nedrykk. Slikk dine sår. Snakk med venner og kjente i samme situasjon. Ta vare på hverandre.
Dette kommer til å blusse opp igjen og du kommer nok ikke til å like endel av det som blir ytret. Da er det greit at den forrige bagasjen er pakket bort.

Det er ikke tid for å henge ut folk i full offentlighet. Det kommer mange muligheter til det siden.
Så etter en grusom sesong som kulminerte i nedrykk, vi jeg hylle noen som jeg mener fortjener det litt mer enn andre.

Christian Dahle Borchgrevink, det svulmer opp av følelser når jeg tenker på deg. Du har ingenting i andre klubber å gjøre, fordi du er en av oss.
Så vil jeg hylle de som har laget så enormt med liv på spesielt Østblokka. Tror vi til tider har holdt ballen unna nettmaskene og det sier endel denne sesongen...

Mest av alt tar jeg av meg hatten til de som reiser land og strand rundt. Noen er med på så og si alt, inkludert damelagets kamper, andre er med på en tur her og der.
Jeg bukker dypt og inderlig for at det er supportere som dere i Vål'enga. Det er enormt at dere gir så mye av deres tid, energi og ikke minst lønna for å følge Enga i vårt landstrakte land. 
Dere er våre helter og heltinner utenfor banen.

Det var det mest positive jeg kunne gi idag...

Nyeste innlegg