© André Kjernsli

Vidvinkel: Fiin-fin seier på en middels dag

Vålerenga dro til Sarpsborg med full pott og masse selvtillit i kofferten, men allikevel helt klar over at Sparta ikke åpnet dørene for å bare gi fra seg poeng.

 

Den to-målscorende helten fra forrige kamp, Jonas «Oppy» Oppøyen er magisk allerede fra sin første dropp. Gjennom hele perioden er han livsfarlig, og i undertall drøye 2 minutter før pause røsker han løs pucken i egen sone. Kjører så full fart forover, og setter inn 0-1 mellom bena på en sittende Lillegrend i Spartas mål.

Nytt undertall blir det rett før pause da Kalle Ekelund leverer «dagens Kalle»; en litt håpløs utvisning som denne gang var krysstakling rett foran dommer. Som oftest ender ikke «dagens Kalle» med noen stor skandale, men det tar på å spille i undertall. Nå gjenstår det jo å se for denne sesongen, men Kalle Ekelund har det med å score eller legge målgivende pasninger, så det går som oftest opp-i-opp.

Tirsdag aften scoret han ikke, men var høyst delaktig i at det ikke raknet mot slutten av 3. periode.

Den som ikke tror oss når det gjelder «dagens Kalle» er herved invitert ned i kamprapportene på hockey.no for å sjekke selv. Det er uansett ikke ondt formidlet, Kalle tåler det, og det viser egentlig ikke noe annet enn at han «rydder opp» etter seg.

Det er vanskelig å gi noe entydig bilde av kampen, men en ting var gjentagende: Sparta var veldig dyktige til å hindre Vålerenga i oppspillsfasen. Dette ødela for Vålerenga (naturlig nok), men Sparta klarte ikke omsette dette i noen særlig grad. Altså kom de seg inn i vår sone, men der inne var stort sett Steffen Søberg i det umulige hjørnet.

Steffen spilte ikke hjemme mot Grüner lørdag, men var tirsdag tilbake foran buret og slapp altså se mer enn to pucker bak seg. Sånt holder som oftest til seier i ishockey, og Steffen Søberg var all over the place hele kvelden.

Tobias Johansen Breivold gjorde en helt ok jobb foran buret lørdag, og vil pushe både seg selv og Steffen Søberg til å ta nye steg. Det har nok vært et lite problem for Steffen Søberg, han har ikke hatt en makker han kan kjempe mot, ingen reell utfordrer.

Ikke egentlig.

Nå har han det, og Tobias Johansen Breivold er et kjempetalent Vålerenga for én gangs skyld ikke kaster ut med badevannet. Vålerengas ambisjoner er alltid slik at man nesten må være ferdig utviklet spiller for å få plass i troppen, og da er nåløyet trangt.

Tirsdag spilte eksempelvis ikke et annet kjempetalent. Ungsauen Leo Halmrast var 23. mann og nådde ikke benken engang. Det betyr ikke at Leo Halmrast er ute i kulda, det betyr sannsynligvis bare at de andre gutta rett og slett er bedre og/eller mer samspilt akkurat nå. Dette kommer til å skifte på gjennom hele sesongen.

Og så kommer skader. Det gjør de.

Men alt-i-alt har Vålerenga en meget sterk tropp nå. Og det trengs.

Lørdag kommer Stavanger på besøk, ikke hele heldigvis – bare laget Oilers. Det vil bli den første av de virkelige testene. Vi er spådd der oppe sammen med Stavanger og Hamar, og det er vi enige i. Det betyr at hver kamp kan bli serieavgjørende.

Og ikke bare avgjørende, men gledelige også på alle plan som trekker i vår retning, f.eks. Manglerud Star sin nedsabling av Storhamar lørdag gjorde den kvelden nært perfekt.

Så vi tror vi med god grunn skal glede oss til lørdag.

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er…

 

Nyeste innlegg