NFF: Ulv i dåreklær
Av: Klansstyret (31. mars 2010 18.30)
Dette er historien om NFFs systematiske motarbeidelse av supportere i Norge. En historie som sikkert starter lenge før NFF ble presentert for forslag til nytt pyroreglement, som de valgte å overse og le av. Vil du vite hva som har skjedd siden den gang? Massevis, men samtidig fint lite.
Flere av oss har jobba tålmodig over flere år for å legge til rette forholdene for supporterkultur overalt hvor Klanen ferdes. Noen av oss har også jobba med å få endra forholdene for alle supportere i Norge, bl.a. i tett samarbeid med Norsk SupporterAllianse (NSA). Vi er alle enige om at fotball er det viktigste i verden. Vi i Klanen jobber for det segmentet av tilskuerne som vil stå, synge og eller lage visuell støtte til Vålerenga. Dette er ikke det samme som at vi er bedre eller viktigere enn de andre på stadion, men det skaper en ramme og en entusiasme rundt en fotballkamp som alt fra 5-åringer til pensjonister setter pris på. Gamle tanter på langsida gleder seg over kaostribuner. Pønkere og rallare slipper gamle tanter først over veien. Gamle tribunetravere står på siden av det værste trøkket og mimrer tilbake til da de var med på det. Sponsorene sitter i sine myke stoler og gleder seg til å høre trøkket fra publikum. Miniklanen gleder seg til de blir store nok. Klubben er stolte av at de har et publikum som favner alle segmenter anført av en haug superdedikerte tullinger. Alle digger dette, alle bortsett fra fotballens øverste organ, NFF.
Det er ikke alle som intuitivt forstår hva det vil si å være supporter, ultras, hoppende/syngende eller hva man ønsker å kalle seg, og derfor er det vår jobb å skaffe dem denne forståelsen. Det forutsetter at de man snakker med faktisk ønsker å lytte. Vår egen klubb har kommet langt. Vi har endelig ståtribuner, de har skjønt at vi ikke er fienden til tross for at vi av og til koster dem penger og de har begynt å se hvor den reelle bremsen for et knirkefritt samarbeid ligger.
Og det er her vi kommer inn på NFF. De av leserne som er over gjennomsnittlig interessert i NSAs arbeide opp mot NFF har sikkert fått med seg at det er gjort store fremskritt mot en endring av pyro-reglementet samt en generelt god dialog med organisasjonen. Det har blitt formidlet, til alle som har spurt, at vi har inntrykk av at NFF er interessert i supporteres syn på ting og tang som rører seg i norsk fotball.
Vi vil med dette beklage på det sterkeste at vi har ført egne supportere bak lyset. En god dialog forutsetter ikke bare at motparten lytter, men også at løfter som blir gitt holdes. NFF har god og lang tradisjon for å overhøre supporteres synspunkter, enten det gjelder fotballspilleres oppførsel og sikkerhet (hei til José Mota og Molde), innspill til hvordan man kan få flere på kamp eller endring av et håpløst pyro-reglement. Det var naivt å tro at, bare fordi de plutselig har gått fra å ikke ta telefonen eller svare på mail til å snakke med oss, så ville det endre noe som helst.
Flere ganger har NFF ført supporternorge bak lyset. Det er forsåvidt ikke noe nytt. Tidligere fikk man en kald skulder og en finger, nå blir man aktivt lurt og fingern er smurt inn med vaselin, men resultatet er det samme. De gir jamt faen i oss!
For halvannet år siden begynte NSA sitt arbeid mot NFF i et forsøk på å fjerne den truende poengstraffen ved blussing. En straff som er innfelt i regelverket for å straffe grovt økonomisk rot. I alle andre instanser eller organisasjoner i noe som ligner en rettstat er det utenkelig med en sånn blanding av regelverks virkeområder, derfor skulle det bare mangle at man har fått en forsikring om at poengtrekk ikke er aktuelt. Misforstå oss rett; vi er glade for at poengtrekk ikke er aktuelt, men dette er altså ikke noen stor seier, kun en selvfølgelighet det ikke skal være nødvendig å sloss for.
Ett stykke uti nevnte arbeid mot NFF, fikk NSA klare signaler på at dersom det ville føre til færre tilfeller av ulovlig blussing, ville de være villige til å simplifisere søknadsprosessen og tillate mer. Årvåkne entusiaster la sågar merke til at det ikke lenger var noe forbud mot blussing på tribunen i reglementet (når dette forsvant er usikkert). NFF gikk så langt som til å oppfordre supporterklubbene til å søke om blussing. NSA kontaktet derfor EngaTifo og ba om hjelp til å vise supporternorge at det er mulig å samarbeide med NFF. Vi ble oppfordra til å lage et arrangement som inneholdt bluss. Etter hundrevis av dugnadstimer og en lang søknadsprosess der politi, brannvesen, Ullevaal Stadion og VIF sa ja, valgte NFF å si nei. Avslaget inneholdt en setning: ” Bruk av pyroteknisk mateiell på/i publikumsområder vil ikke bli godkjent av NFF, da selve reglementet skal forhindre nettopp dette.” Og med denne løgnen var alt arbeidet i dass.
De fleste vil derfor skjønne EngaTifos skepsis da NFF ber om at det planlegges et nytt arrangement. Denne gangen skal det ligge til grunn et nytt reglement som er utarbeidet av NSA og NFF i samarbeid med representanter for Klanen og Kjernen. Dette reglementet er ikke vedtatt enda, men NFF ønsker at man får en dispensasjon til å teste dette. Kjernen og Klanen skal forsøke dette på hver sin kamp. Kjernen mot Start i 2. serierunde, Klanen mot RBK i 3. runde. I frykt for å nok en gang kaste bort timesvis dugnadsarbeid ba EngaTifo om en forhåndsavklaring fra øverste hold på at dette var noe som ville bli godkjent (selvsagt med visse forutsetninger). Etter halvannen uke kom det en telefon som bekreftet at nå var det bare å sette igang.
Hva som fikk NFF til å avslå søknaden, to dager før kampstart, er ikke godt å vite. Kanskje det faktum at de nevner bengalske lys i søknaden, til tross for FIRE SIDER med dokumentasjon fra fabrikken som tydelig viser at det er snakk om nødbluss. Har de i det hele tatt lest søknaden? Kanskje at det gikk opp for dem at det ville være en godt besøkt kamp? Dette ble nemlig brukt som begrunnelse for avslaget. Eller kanskje de aldri ønsket å samarbeide, men bare å kunne si at de gjør det? Når man krever ”ekstravakter i området for å håndtere eventuell panikk (!) og rømningssituasjoner dersom røyken legger seg under taket” kan det virke som om man leter med lykt og lupe etter en grunn til å gi avslaget.
Noe vi vet er imidlertid at dette utviser en grunnleggende mangel på respekt for privatpersoners frivillige innsats og fritid. Vi vet også at vi har gjort det vi kan for å samarbeide. Ballen ligger på NFFs banehalvdel. Ønsker man å snakke med supporterklubbene må man slutte å pisse på de som gjør noe frivillig og starte å gjøre en reell jobb i den BETALTE arbeidstida si i det supperådet dem jobber for. Ønsker man å samarbeide med supporterklubbene må man gi dem en reell grunn til å gidde. Det må være noe i det for oss. De fikk oss til å tro på løfter om at det var noe å vinne hadde ved samarbeid. Den tabben gjør vi ikke igjen!
Mens det er åpenbart for de aller fleste at NFF bør brukes som skrekkeksempel på hvordan man ikke skal styrke samarbeid med organisasjoner rundt seg, er det andre som har finni ut at dette er en glimrende måte å gjøre ting på. Man skal riktignok være bra hjerneskada for å ha noe som helst med klubben i fuglelandsbyen å gjøre, men å gå ut i TV2 sporten å hevde at stående, syngende supportere IKKE er en ressurs for klubben avslører en mer alvorlig diagnose en tidligere først antatt. Med ignoranse som varemerke og et toleransenivå på høyde med Pol Pot på sitt mest ”effektive” har LSK kommet opp med et absurd sett med regler som effektivt har halvert supportermassen. At KFL ser ut til å støtte opp om dette er intet mindre enn patetisk. Vi i Klanen har også opplevd at det å ikke inrette seg etter regler av og til får konsekvenser, men utestengelse i et helt år for å stå der det er montert ett sete?!! Nå må dem faenmeg gi seg.
Styret i Klanen ønsker med dette å oppfordre alle som ønsker å være med på å definere norsk fotballs tribuneliv fremover, enten det er klubber, supporterklubber eller andre om å se til NFF, LSK og KFL og gjøre det motsatte. Vi er enige om målet: Flest mulig folk, med best mulig stemning, på kamp. Vi har nå sett to gode eksempler på hva som IKKE er middelet.
Klansstyret




