Mayday! Mayday!
Av: Kjell Grønningen (10. november 2009 13.24)
Jeg har fulgt VIF aktivt i en årrekke og har sett trenere, spillere og supportere komme og gå. Noen har blitt hos oss lenge mens andre kun har vært en liten tur innom. Kjærlighet for livet hos noen og mer et lite forhold for andre. Dette skal imidlertid ikke handle om hva som har skjedd i klubben før, men heller om hva som er i ferd med å skje akkurat nå.
I mine øyne er faktisk Vålerenga inne i en meget stor krise både sportslig og reint interessemessig og kan ikke lenger regne seg som regionens store klubb. Den klubben heter nå Stabæk.
Med 6-7000 på våre hjemmekamper er bandyklubben fra Bærum faktisk større enn oss hva publikumsinteresse angår, tro det eller ei, det er like greit å innse det bitre faktum.
Krise?
Flaut?
Ja takk begge deler.
Vi liker å le av Lyn samtidig som vi godter oss over deres sjølvpålagte elendighet, ingen ting er bedre enn å kose seg over sin verste fiendes ulykke og la oss for guds skyld fortsette med det. Det vi ikke må glemme er vår egen klubbs vei mot fortapelsen.
Nå har ikke jeg sett våre regnskapstall i det siste, men ser man på våre katastrofale tilskuertall må de være temmelig blodrøde, ja garantert katastrofalt alarmerende. Dette betyr i klartekst smalhans og total stopp når det gjelder nysigneringer, noe som igjen betyr et farvel til toppsatsing og håp om medaljer i 2010. Sånn er ståa enten vi liker det eller ikke. Hvorfor folk ikke lenger gidder å se oss kan ikke jeg svare på, men hjemmestatistikken vår egner seg ihvertfall ikke til å frelse noen stakkars fotballsjeler, snarere tvert i mot. Det er faktisk en grense for hva en i utgangspunktet innbitt supporter orker å påføre seg selv av sportslig smerte, i uke etter uke, i måned etter måned.
Under Martin Andresen har Vålerenga stinka skikkelig på hjemmebane. Fakta faen og ingen diskusjon. Hva gjør man så med en trener som har brukt penger som en full sjømann og samtidig mislykkes? I min verden bør en slik sjef og trener ikke få bli med videre. Vålerenga trenger en sjef som folk tror på og som greier å skape entusiasme rundt produktet han styrer. I mine øyne er MA ikke synonymt med ordet halleluja. Det vi får er kjedelige intervjuer(når han gidder å la seg intervjue), tåkete svar og liten evne til å vise selvinnsikt. Taper man 8 kamper på rad med VIF kan man ikke stå der med et tannpastaglis herfra til Kråkstad, da er det bare å legge seg flat og stille sin egen plass til disposisjon. Dette gjorde og gjør selvfølgelig ikke Martin Andresen. For han er VIF hans gissel, hans blakke og skakkkjørte gissel som ikke har en mulighet i havet til å si opp kontrakta midt i perioden. Dette veit Martin og viser med det at han setter sin egen posisjon langt foran klubbens.
Kjetil Rekdal hadde to store år i VIF før ting begynte å gå på tverke både sosialt og sportslig. Da sa en pressa og sliten Rekdal opp jobben. Som en mann.
Mens leken enda var nogenlunde god.
Det er da man viser at kjærligheten til klubben tross alt er større enn kjærligheten til seg sjøl.
Og til penga.
I 2007 kom Martin inn med et kobbel av støttespillere og gull og grønne skoger var i aller høyeste grad innen rekkevidde. To år seinere er det bare granskauen som står igjen, og knapt nok den. Penga er brukt opp, publikum er halvveis forsvunnet og klubben Vålerenga, som tidligere var medias kjeledegge framstår som totalt uinterresant og kjedelig.
Vi har en direktør som ingen hører eller gidder å høre noe fra, en sportsdirektør som er totalt anonym og et styre som virker å være helt handlingslamma. Noen må gjøre noe og det fort som faen. Klubben jeg elsker er i djup krise og jeg ser ingen grunn til at dem som står ansvarlige for denne krisa skal kunne fortsette i sine jobber som om intet negativt har skjedd. Kameraderi og unnfallenhet kaller man dette.
Martin er ennå ung og bør ha minst fire år igjen som toppspiller, hvis han gidder å trene vel og merke... Etter dette kan han starte på sitt virke som trener. Nå har han prøvd i to år og det funker bare ikke godt nok selv om det er nok av blinde merrer som fortsetter å lovprise han. "Vi må gi prosjektet mer tid" skreiv et kjent nettsted i forrige uke.
Uffda.
Det klubben trenger er en rutinert herremann med bein i nesa og kraftig autoritet, en meritert kar som har vunnet titler før og som veit hva som trengs for å vinne dem. En topptrener med andre ord.
Gjerne en busemann.
Martin Andresen tjener bortimot tre millioner i året som trener, for de penga kan vi glatt velge øverst på den nordiske trenerhylla. De to og en halv millionene han har som spiller kan vi saktens leve med. Samtidig får vi tilbake en midtbanespiller som for halvannet år siden var regna som en av landets desidert beste. En vinn-vinn situasjon for alle parter altså.
Noen må uansett gjøre noe for å få tilbake positiviteten rundt, omkring og innad i klubben. Jeg vil ha det gode gamle Vålerenga tilbake, den breiale klubben med de store kjeftene som alle andre elsker å hate og samtidig ser opp til.
Vi må tørre å kalle en spade for en spade og Martin Andresen har opptrådd som en særdeles lite fungerende spade, mer som en gaffel som ikke helt greier å holde på massene. Hans dager som Vålerengas hovedtrener må derfor opphøre snarest mulig. Men noen må fortelle han det. Ikke Breen og ikke Haakonsen, de bør strengt talt få den samme beskjeden selv. Toget har rett og slett gått.
VIF må snarest revitaliseres.
Først da orker jeg å tenke på sesongen 2010.
"Best i Norge og Unike i Norden" har blitt til "Brukbare i Oslo øst og halvveis kjent i Groruddalen".
En ny kurs må settes og den må settes fort.
Av nye styrmenn.
KjellG.
Som uansett kjøper sesongkort.
11.02 17:00
Vålerenga Håndball -
Fram Larvik
14.02 18:30
Manglerud Star -
Vålerenga 16.02 18:30
Vålerenga -
Stavanger Oilers 19.02 17:00
Storhamar -
Vålerenga 23.02 18:30
Vålerenga -
Lørenskog IK
SPORTSQUIZ-4
STUTTGART - BAYERN M
AC MILAN - JUVENTUS
Midddlesbro - Sunderland
BARCELONA - VALENCIA
