Det betyr mye for folka her øst
Av: Morten Nydal (23. september 2008 17.29)
Det var en mørk kveld i Vålerengagata. Jeg hadde akkurat kommet meg inn hjemme og fått satt fra meg bagen, da jeg hørte en lyd inne fra stua. Jeg kikket forsiktig inn, og så et bakhue jeg kjente igjen. Jeg måtte tenke fort. Det gjaldt å handle med en gang: "SKARRUVÆRRA VIRRUVÆRRA VÅLENGGUTT?!!?" smalt det fra kjeften min. "JA FOR FAEN!!!" smalt det tilbake!
Bønna gliste mot meg da han snudde seg i sofaen: "Tok med ei kasse øl jeg!". Bønna var klar for fest, og i og med at en ukesavsluttende tredagers starter på onsdag, var han på plass i sofaen min allerede tirsdag kveld. Jeg visste det skulle bli ei tøff uke.
Vi pleide å gjøre det slik når det skulle være kamp. Han kom innover til byen fra periferien jobben hadde tvunget han å flytte til, og var jeg ikke hjemme - så hadde han egen nøkkel. Så tok vi oss noen dager der vi rømte litt fra hverdagen og drømte om fotball. Om Vålerenga Fotball.
"Faen, denna semi'n mot Odd - fikser vi den eller?". Jeg tok et dypt drag av sigaretten før jeg svarte: "Jeg veit ikke Bønna, jeg veit ikke. Jeg veit ikke om jeg fikser detta opplegget sjæl engang. Dem speller og taper, mens vi reiser rundt å følger med på elendigheta. Jeg fikser'e ikke. Jeg fikser'e ikke! Faen, Bønna, vi må ringe Pelle".
Pelle tok ikke telefonen. "Vi får greie oss sjæl da, som vi pleier", trøstet Bønna og fortsatte: "Pelle har aldri spelt på Enga uansett, vettu!" Jeg var enig, og roet meg litt ned. "Jeg bare håper møbelmannen skjønner hva Enga betyr for oss. Det er jo alt vi har igjen, lissom!". Bønna svarte: "Nå overdriver du vel litt, vi har jo både jobb og unger og greier?"."Ja, men bortsett fra det a? Ikke en dritt!"
Han var i grunnen enig. Bortsett fra at han flåsete mente at dritt var noe han hadde mer enn nok av. Jeg fortsatte surmulinga: "Detta maset om at neste sesong er da vi skal prestere og sånn, hva slags greie er det a? Hva med nå a? HÆ? Jeg blir så IRRITERT!" Bønna bare flirte og svarte: "Harru ikke lært no av å følge Enga i alle dissa åra eller? Det går opp og ned og sånn nårru har hjertet i Enga, sånn erre bare. Men det er klart - det røyner litt på nå, det gjør det."
Jeg så på Bønna, han så på meg. Vi tenkte det samme. Bare vi kunne vinne cupen så blir alt greit. Da blir alt greit!
Det var stille en stund, før Bønna tok ordet igjen: "Jeg tilgir gutta på laget alt hvis vi tar pokalen hjem ass. Da blir'e Borat-drakt, og seminude jogging på meg!" gliste han bredt. Jeg tenkte mitt. Jeg fastslo at det IHVERTFALL er på tide med konkuranse innafor seminudejogginga, men jeg var usikker på om Bønna var den rette arvtageren til trona. Det er nå ikke det viktigste heller.
Bønna gikk ut for å tømme tanken. Jeg ble sittende og tenke. Odd er overkommelig i semifinalen, og i en finale kan alt skje - men alle veit hvordan vi svinger fra kamp til kamp. Jeg gikk innom forumet og la inn en liten tekst kun ment for å irritere alle oppegående lesere. Så gikk jeg bort til vinduet, satte øya mot stjernehimmelen - og skrek så høyt jeg var i stand til:
KOM IGJEN A, ENGA!!
PS: Det er flere enn disse to som er i noenlunde samme situasjon. Møt opp og ta del i semifinalen mot Odd torsdag kveld.
Mållaus synging har òg ei mening.




