Vi, ikke I
Forfatter: Gjermund
Noen ganger er det påkrevd at vi setter oss rolig tilbake og forsøker å oppsummere situasjonen. Jeg er bedt om å skrive en form for nekrolog over det avsluttede forholdet mellom Kjetil Rekdal og Vålerenga fotball. Utgangspunktet er åpenbart – enkeltpersoner kommer og går, men klubben vil alltid være her. Men det er utvilsomt enkelte personer som påvirker klubben i større grad enn andre, og fraværet til disse blir således merkbart. Reka har i høyeste grad satt sitt preg på klubben vår. Greit at Gunder dro mer edelt metall til Valle på åttitallet, men sett i lys av fotballens utvikling, og Vålerengas situasjon ved overtagelsen til disse to, blir ikke Rekas bragder satt i skyggen av det Gunder oppnådde. Allikevel er jeg prinsipiell motstander av å uttrykke noen form for sorg over enkeltpersoner som forsvinner fra klubben, uansett hvor sårt det måtte være. Vår kjærlighet er rettet mot klubben, ikke mot den enkelte spiller, trener eller leder. Det er her mange journalister bommer grovt, når de ber om kommentarer til spillere som går til motstanderklubber. Vi kan ikke, og skal ikke, vise annet enn glede over dem vi har. Tilsvarende skal vi ikke ytre annet enn glede over å bli kvitt de som vil bort, uansett hvor påtatt den ”gleden” kan være. Ønsker Reka, Carew eller Bjarnøy seg bort skal vi smile og fortelle verden hvor fint det skal bli uten dem, og hvor mye bedre laget vil bli uten enkelpersoner som ikke ønsker å være her.
Da Reka overtok som hovedtrener etter Tom Nordlie, var vi trygt plassert i førstedivisjon. Det var ikke akkurat noen parademarsj med lekkert finspill i 2001, men vi kom oss rimelig komfortabelt tilbake i eliteserien. Med de ressursene han hadde til rådighet ville strengt tatt tanta til Jørgen også klart akkurat det, men det var uansett bragd nummer én. Nest brag var utvilsomt seieren i cupfinalen året etter. At vi måtte ut i kvalikkamp året etter var nesten en like stor bragd, om enn med motsatt fortegn. Sølv og gull i 2004 og 2005 er vel uansett det som i ettertid vil bli husket, og som vil gi Reka en legendestatus i klubben.
For oss supportere er det således bare å vise vår ydmyke takknemlighet over alle de vanvittige opplevelsene Reka var med å skape for oss.
I likhet med alle vakre historier har også denne en annen side vi bør huske, uten at den gjør resultatene til Reka noe dårligere:
Jeg begynte å telle hvor mange spillere som har vært innom på Valle i Rekas periode,og som ikke har levd opp til forventningene. Dette er spillere som enten har vært etablert i andre klubber før de kom, eller lovende talenter vi har hentet. Jeg vil hevde at tallet er over femti, og langt høyere tall enn i noen annen tippeligaklubb i tilsvarende periode. Vi har avlet frem egne talenter, men disse har stort sett vår nye trener Petter Myhre snekret ut, som vår talentutvikler. I den sammenheng har det blitt brukt betydelige pengesummer på å anskaffe alle disse spillerne som viste seg som fiaskoer. Jeg ikke forstå annet enn at vi har brukt over tredve millioner på spillerkjøp bare de siste tolv månedene kan, uten at vi har sett voldsomme resultater av disse investeringene så langt i sesongen. I min bok er dette Rekas ansvar som sportslig sjef. Jeg synes det blir noe lettvint når han så har beklaget seg over kvaliteten på spillerne, og manglende midler til å skaffe nye, når han selv har hatt ansvaret for de anskaffede spillerne i perioden, for et ikke ubetydelig beløp. Videre synes jeg det er på sin plass å kritisere Reka for manglende lederevner. Flinke folk innenfor temaet lederskap vil hevde at medarbeiderne i en bedrift ikke nødvendigvis presterer bedre av å bli stemplet som late og ubrukelige mange ganger i året. Når dette forsterkes ved at sjefen aldri tar selvkritikk, da vil mange hevde at det fort vil kunne ha en negativ effekt på de ansatte.
Når det er sagt er jeg temmelig sikker på at Kjetil -I er sjef- Rekdal, vil bli en av landets største trenerprofiler de neste 20 årene. Jeg har nemlig stor tro på at han har evne til å lære av sine mangler, og dermed rette på dem. Den storhet han viste ved sin nylige avgang er en tydelig indikasjon på at han er en sann hedersmann.
Takk for alt du har bidratt med Kjetil, og lykke til videre i karrieren.
Jeg vil avslutte med ordene Petter Myhre uttalte etter sin ansettelse, ord som kan innebære at vår nye trener kan lederskap og psykologi: -Nå blir det viktig å fokusere på hvordan vi skal gjøre hverandre gode.
Dette bør være et mantra for oss supportere, og det er nå på høy tid at vi går i oss selv og gir Petter og spillerne den støtte vi er kjent for å gi. Vi har ligget i dvale i noen måneder. På tide å våkne nå, alle klansmenn - og kvinner. Og da mener jeg full gass.
Som sagt: Vi, ikke I.




