Hvorfor i all verden orker vi? En hyllest til borteturer og annen galskap.
Forfatter: Christian KjellsenFotograf: Christian Kjellsen med hjelp av venner
Det er garantert mange av oss som på en slitent bussete eller traskende til jobben morgenen etter en lang tur, gjerne opp og ned på dagen med minimal til ingen søvn, som har tenkt akkurat dette. Jeg vet jeg har gjort det, og lovet meg selv at neste sesong har jeg råd til fly.
Men så skjer det noe da, i løpet av vanligvis en to ukers tid. En hjemmekamp med dertil tilhørende sosialisering, et par besøk på Bohemen og noen tekstmeldinger. Noe helt uforklarlig men like fullt kjent og til tider kjært skjer, du gleder som bare det til en runde til.
Det er selvfølgelig de evinnelige bortekampene jeg snakker om. Disse korte små intense turene til meningsløse små norske tettsteder. Turene som får familiemedlemmer, kolleger og en del venner til å riste på hodet og tro du er helt idiot. Og det er vi kanskje, men det har nå blitt en del av oss da. Den rare typen dårlig samvittighet hvis du ikke gjør det og den gjenkjennende gode feeling av forventing når bussen, toget eller flyet drar.
Personlig har det gått litt i rykk og napp for meg som for sikkert mange andre, spede forsøk på sent 80-tall, ivrig i 95 og deler av 96 samt en del på tidlig 2000-tallet før de siste sesongene hvor den private situasjonen tilsier at det er mulig å følge skikkelig opp. Dette med bortesupportere på tur er i supportersammenheng forholdsvis nytt. Det begynte ikke før på 70-tallet i England og har i Norge blitt et fenomen fra sent 80-tall og er en voksende trend. Det har etter hvert blitt en viktig del av supporterlivet og en sterkt identitets- og tilhørighetsfaktor. Samhørigheten, nye samtalepartnere på veien som du senere hilser på gjør at kontaktflaten blant reisende supportere blir bred og stor utrolig kort tid.
Folk som ikke skjønner hva dette dreier seg om og hevder at dette er noe bare fotballidioter driver med, kan ikke sin kulturhistorie. Dette forekommer også i stor grad innen musikk. Et uttall band har store masser med fans som følger hele eller deler av turneene deres rundt i hele verden. De mest kjente av denne typen følgesvenner er de såkalte deadheads som i løpet av 70-tallet og frem til midten av 90-tallet fulgte det amerikanske bandet Grateful Dead rundt. Ett fenomen akademikere fra mange faggrener har vært fascinert av og studert i utallige avhandlinger og bøker. Av norske band har Turboneger og Motorpsycho denne typen følger. Og personlig opplevde jeg denne galskapen når jeg sommeren 98 og deler av våren 97 fulgte det amerikanske bandet Phish rundt på europaturneene disse årene. Av publikumssnittet på ca 2500-3000 var over halvparten de samme på hver konsert. Det dannes en sosial nomadisk enhet over en kort tidsperiode. En opplevelse og en erfaring jeg på det sterkeste kan anbefale enhver medborger i et hvert land. På samme måte som med borteturene som supporter finner du deg selv i situasjoner og på steder du aldri ellers ville vært og hvis du skulle slumpe til å være der ville det vært med noen helt andre. Den ene kvelden sover du sammen 10 andre på ett trippelt rom i det eneste hotellet i nærheten av det nedlagte industrilokalet i utkanten av Barcelona eller Firenze hvor konserten skal være neste dag. Du virrer gatelangs i Paris eller Prahas forsteder to dager senere og prøver å finne en bar. Følelsen når det går litt trått er lett gjenkjennelig med den du får når du sitter i pissregn på bussen på vei hjem fra tap i Kristiansand eller uavgjort i Sogndal, kjenner ølrusen gå over i en snikende fyllesyke og jobben venter 5 timer unna.
Men så skjer det da; du finner en bar, hotell eller kanskje til og med møter de du sto sammen med for to dager siden på konsert i en annen by. De har selvfølgelig plass til deg på rommet deres på hospitset og ikke minst, de har kald øl. Vi snakker om hvor bra den versjonen var, hvorfor spilte de ikke den låta, den har de jo faen ikke spilt siden London på starten av turneen. Lykken er igjen på topp og forventningene til turneavslutningen i Barcelona økes med inntaket av rusmidler. Vi ler av han dusten som konsekvent klappa på feil sted i København, men ble mye bedre på stammeritualene i Praha. Nomadelykken er etablert igjen. Jeg lover å komme over til statene til høsten for siste del av høstturneen. Det er en fryktelig enkel, men likefull vakker nesten poetisk moral over dette. Gjør det en gang til, det kan bare gjøre deg til et bedre menneske.
Den samme sosiale styrken ligger latent i stemningen på en buss på vei til og fra en bortekamp. 40 blåkledde på rad langs en jordvoll utenfor et gudsforlatt lite høl i Norge samlet rundt et imaginært pissoar kun vi ser. Til gjengjeld ser vi det helt klart. Det er romantikk som ikke bare grenser opp til, det er poesi. Vi sees neste tur.
23.05 20:00
Vålerenga Fotball -
Rosenborg 26.05 17:00
Vålerenga damer -
Røa 28.05 18:00
Odd -
Vålerenga Fotball 2.06 17:00
LSK Kvinner -
Vålerenga damer 9.06 15:00
Vålerenga damer -
Fart
FC BAYERN M - NEDERLAND
VÅLERENGA - ROSENBORG
FREDAGSQUIZ
BRASIL - DANMARK
SVEITS - TYSKLAND
