En ny ishockeysupporterklubb?
Forfatter: Atle Enersen
Man kan gjerne si at når interessen rundt fotball har vært dalende så har det vært vice versa med ishockey. Med tårer i øyekroken kan vi huske tilbake på smekkfulle tribuner både på Jordal Amfi og i Oslo Spektrum. På samme tid var det nesten slik at om man trodde noen stod bak seg på Bislett - så led man av forfølgelsesvanvidd. Generalisert og satt på spissen. Det er selvfølgelig ikke slik at det ene utelukker det andre.
Når så ishockey-interessen begynte å dale kraftig mot slutten av 90-tallet begynte en del røster å heve seg. Slagord som "Året rundt [..]" ble trukket frem, på feilaktig måte, for å trekke folk tilbake til Jordal Amfi. Å spille på folks potensielle dårlige samvittighet for å trekke dem til kamp er neppe kjærlighetsfremmende.
Mye av problemet i denne måten å kommunisere på blir at man tar et negativt fokus som utgangspunkt i stedet for å fremheve ishockey-sportens, og der under Vålerenga ishockey, sine positive og elskbare sider. Forøvrig ser jeg spor av det samme i dag når det gjelder innsatsen til Klanen på Ullevaal, altså utbasunert av enkeltindivider i ymse fora - og det snåle i det hele at enkelte av de høyeste røstene ikke engang er medlemmer i Klanen.
Samsvaret mellom plikter og rettigheter blir skjevt i den konteksten. Man har rett til å synge på kamp, og å være deltagende i tribunelivet, men man har ingen plikt. Og utøvelse av retten til å være deltagende må springe ut fra ønsket om å være deltagende, og gleden ved det. Sang og deltagelse under tvang vil kun resultere i halvhjertet individuell deltagelse og forringelse av opplevelsen.
For å avrunde historikken vil jeg bare nevne at serie- og sluttspill-systemet i Norge har fått en alvorlig knekk da to lag i realiteten har gjort alle andre sjanseløse i kampen om såvel serie- som NM-gull. Når man gjennom en lang sesong spiller i overkant av 50 kamper, og et flertall av disse kun er av akademisk interesse sier det seg selv at entusiasmen ikke kan være på topp til enhver tid. At Vålerenga ikke evner å slå MS hjemme på Jordal slik det skjedde sist sesong er ikke et innslag av en sitrende forventning om at serien er spennende - det er et bevis på at håpløsheten regjerer. Når fasilitetene på Jordal i tillegg ikke tilbyr noe særlig for å heve den generelle opplevelsen blir det intet mindre enn håpløst å forvente kø i telleapparatene.
Men så har man da disse kloke hoder som ser at tribunelivet på Jordal er oceaner unna det det en gang var. Og det bekymringsverdige er at de klandrer Klanen for dette. Uvisst av hvilken grunn, men den er ikke på noen måte rotefestet i virkeligheten. Klanen har, ikke siden sin stiftelse, noen gang motarbeidet Vålerenga ishockey eller deltagelse fra tribunen i dennes sammenheng. At enkelte innenfor styre og stell i Klanen har hatt/har mindre entusiasme ovenfor ishockey er selvfølgelig korrekt, men det er deres rett, og meg bekjent har det aldri ligget noen bevisst motarbeidelse i denne manglende personlige entusiasmen. Igjen er altså noen tillagt meninger og handlinger de ikke har eller har utført.
Det er forståelig på et vis. Hvis man i sin enkelhet ikke er i stand til å definere kilden til problemet er det likevel godt å ha noen å skylde på - uansett hvor feilaktig det måtte være.
I vinter var det altså et irrasjonelt forsøk på å stifte en ny supporterklubb. Meg bekjent, jeg var verken deltagende eller til stede, ble det delt ut noen flyers og avholdt et møte. Det kulminerte, ikke uventet, helt resultatløst. I nåtid vil summende rykter over Oslo øst ha det til at nye forsøk er i gang. Personlig har jeg liten tiltro til at det vil resultere i noe som helst annet enn bortkastet tid. Jeg ser ikke helt at man skal klare å forsere de organisatoriske hindere som ligger foran, og jeg ser ikke helt at det skal kunne bli den store folkevandringen inn i et slags medlemsregister. Spesielt ikke når man ikke har noe å tilby. Min lommebok er eksempelvis ikke spesielt entusiastisk over å få lov til å betale et medlemsskap for å synge på Jordal - samtidig som jeg ikke får rabatt på billetten, eller har andre goder knyttet til det - f.eks. et fellesskap som faktisk er i stand til å forvalte verdiene i forhold til det å være en aktiv deltagende supporter.
Poenget, og nå kommer det altså, er at det er håpløst å klandre Klanen for noe som helst i denne sammenheng. Jeg tør påpeke at Klanen som organisasjon faktisk bidrar en god del mer enn hva som synes å være oppfattelsen blant en del individer. Feilen Klanen i så fall har gjort er at de ikke har kommunisert dette godt nok. Mesterskapsflaggene som henger på Jordal er selvforklarende, tifo-gruppa har skylda for at de finnes. Like kjent er det nok ikke at Klanen gjennom sin infrastruktur per i dag støtter Vålerenga ishockey med en del tjenester de måtte betalt for ute i markedet; e-post og video-WEB er eksempler på det. Klanen var også økonomisk bærer av tiltaket "to-for-en" i hjemmemøtet med Storhamar for et par-tre sesonger siden, og Klanen har stilt til rådighet utstyr slik at man på vif.no kan publisere bilder man slipper å betale billedbyråer for. Bare for å nevne noe.
Og da blir kontrasten litt grell i forholdet til påstanden om at Klanen ikke gjør noe. Hadde man vært nyansert og sagt at klanens medlemmer ikke gjør noe ville man i det minste vært på sporet av sannheten. Problemet er vel kanskje at sannheten svir en smule, nettopp fordi at de klagende som oftest kritiserer sin egen organisasjon de er medlemmer av, ikke øyner å bruke organisasjonen til det den er ment for.
Klanen i seg selv, som organisasjon, tilbyr et etablert apparat, og de tilbyr et kontaktnett og etablerte avtaler. Så hvorfor kan ikke disse glade lakser jobbe innenfra Klanen? Hvorfor finne opp hjulet på nytt? Og ikke minst, hvorfor slå i stykker hjulet som allerede er oppfunnet? For nettopp slike tiltak er med på å rive bena under slikt som f.eks. "Året rundt"-kortet. Jeg håper disse 'rogue gentlemen' besinner seg og ser at Klanen ikke vil de hverken vekk eller vondt, men snarere tilbyr en arena de kan jobbe i og ut fra.
Så mitt forslag til disse og andre som har lignende tanker uansett sport og sammenhenger: samle sammen gjengen som har kommet på ideen, kontakte styret og få i gang en dialog om hvordan best utnytte nettverket og ressursene Klanen har.
Men forvent ikke at noe skjer over natta. Publikum er en seig materie, og det vil ta lang tid å snu dette rundt. Men dere har allerede fått hjelp; i vinter er norsk klubbhockey tilbake på norske TV-skjermer. Første utfordring er hvordan utnytte det... Det startet allerede torsdag 7. september med Vålerenga-Sparta i serieåpningen direkte på SportN, og hver eneste torsdag utover i sesongen sendes en kamp direkte. Ikke alltid Vålerenga, men det blir mange kamper med våre altvinnende helter. Lykke til!
23.05 20:00
Vålerenga Fotball -
Rosenborg 26.05 17:00
Vålerenga damer -
Røa 28.05 18:00
Odd -
Vålerenga Fotball 2.06 17:00
LSK Kvinner -
Vålerenga damer 9.06 15:00
Vålerenga damer -
Fart
FC BAYERN M - NEDERLAND
VÅLERENGA - ROSENBORG
FREDAGSQUIZ
BRASIL - DANMARK
SVEITS - TYSKLAND
