Osloidentitet sett med vestnorske briller
Forfatter: Kjell Henning ThonFotograf: Thomas Brekke Sæteren
I neste nummer av Klansropet ser vi på det store og omfattende temaet ”Identitet”. Som en prøvesmak har vi snakket med Harald Aabrekk, ny spillerutvikler av året i Norges Beste Fotballklubb.
- Jeg vil ikke ha det særlig mye bedre enn jeg har det nå! Harald Aabrekk er født for femti år siden i Nordfjordeid, men oppfører seg på mange måter som om jobben han har begynt i Vålerenga gjør at han har kommet hjem.
Harald Aabrekk er en av norsk fotballs mest egenartede spillere og trenere. I Wikipedia heter det ”Han kom til Sogndal IL som spiller før 1974-sesongen. Med sin noe utradisjonelle stil var han på mange måter en utfordring for trener Arnor Svedal, men spilleren fra Eid hadde mange kvaliteter å by på.” Alle husker en eller annen rar episode med spilleren/treneren fra Brann, Stryn, Tromsø, Brann eller Haugesund. Men samtidig er han utvilsomt en av landets aller sterkeste på spillerutvikling. Derfor er han i Vålerenga i dag: For å sørge for at Tore Andre Flo, Daniel Fredheim Holm eller våre unge talenter blir mange hakk bedre!
- Jeg kjenner ikke Vålerenga-historien så godt, men noe har opplagt skjedd. Med sølvet i 2004 og gullet i 2005 har Vålerenga tatt et skritt opp. En slik vekst kan slite på en klubb, men jeg mener man må kjempe hardt for å beholde identiteten sin i et slikt skifte.
Harald Aabrekk sier ting som en Klansmann gjerne ønsker å høre, men det er ingenting som tyder på at han sier det fordi jeg vil høre det. Han mener det.
- Det er viktig at hovedstaden har et fotballmessig fyrtårn. Her er Norge størst på antall mennesker og også størst på næring og all aktivitet rundt fotballen. Fotball er ikke lenger en privat greie for deg eller meg. Fotball er offentlig.
Vi er alle fra Vål’enga
Det sies at Harald Aabrekk vil flytte til Vålerenga eller umiddelbar nærhet, og det er til stadighet en eller annen som har sett vestlendingen med en øl og en pizza på et lokalt serveringssted eller foran en Champions League-kamp på et annet.
- Det er en grunn til at fotball er så populært, og jeg mener det henger nøye sammen med at alle har sparket ball i oppveksten, og at det er godt å se nabogutten ta skrittet opp på A-laget. Da følger man klubben litt ekstra tett. Jeg føler at jeg er skapt mest av alt som personen som kan bidra til at nabogutten utvikler seg dit. Og de lokale spillerne, aktiviteten i yngres avdeling er viktigere for å dyrke fram suksess enn allverdens kjøp og salg. Denne identitetsbyggingen har ligget der i Vålerengas historie, og laget er fortsatt det viktigste. Laget. Bohemene. Alle kallenavnene. Spillertyper man kan identifisere seg med. Og tribunetrøkket. Man kan ikke holde på med fotball alene. Det er et lagspill for mange flere enn elleve. Derfor er det viktig for meg å bo på eller i nærheten av Vålerenga.
Molderenga
Rosenborgs supportere kalte klubben vår Molderenga på slutten av fjorårssesongen. Og Aabrekk har noen tanker om hvordan man kan ha identitet knyttet til Oslo Øst samtidig som ”halve laget kommer fra Møre & Romsdal”.
- Supporterne er de viktigste. Klarer vi å engasjere våre nærmeste er det fortsatt et lokalt preg på laget. Og med de nærmeste mener jeg den genuine supporteren. Dersom dette trøkket er til stede vil vi nærmest automatisk få fram og tilrettelegge for egne spillere. Men det er et knallhardt arbeid. Hver dag. På hver trening. Samtidig er det viktig at dette ikke blir et lukket system.
- Flere engelske lag har startet kamper i det siste uten engelske spillere på banen…
- Det må være et nederlag! Ikke på grunn av nasjonalitet, men fordi det faktisk betyr at man ikke klarer å få fram noen ting på egen hånd. Vålerenga skal ønske alle velkommen til klubben, men det er viktig at vi evner å fostre fram nye fotballspillere. Og Rekdal har lagt et trøkk for å få til det. Ellers hadde ikke jeg vært her. Resultatkravet kan kombineres med utvikling. Susksessfaktoren her er at man følger den lange tanken.
Harald Aabrekk har altså med tydelighet mange tanker om lokale spillere i en klubb og en utvikling basert på denne. Dette er den sikreste måten å beholde særpreg og identitet. Men hva er Vålerengas identitet?
- Det er jeg ikke helt sikker på. Men det handler i hvert fall om folkeligheten og klubbens evne til å ta vare på hverandre og ta vare på godheten. Jeg har jobbet 12 år i NFF, men har vegret meg for å flytte til Oslo. Men denne muligheten tok jeg uten tvil. Jeg valgte å ikke kjøpe bosted før jeg var på plass, og det å bo på Vålerenga, Kampen eller Valle er viktig, for da kan jeg gå gjennom den aller flotteste delen av byen på vei til sentrum. Jeg er jo et menneske på utsida av jobben min også.
Nye Norge
- Med å møte mennesker tar du temperaturen på hva som skjer, og folk er snille med meg (bank i bordet!). Jeg lærer mye – også om fotball – av å gå blant folk. Jeg lærer heller av våre egne enn av de med høy dressfaktor. Dette vil jeg også at spillerne på A-laget skal vite. Vi er én klubb, og stjernene skal kjenne de unge spillerne. Det de kan lære av hverandre er det viktigste de lærer. Det er erfaring og entusiasme som fungerer sammen. De lærer jo mye mer av hverandre enn de lærer av meg, han ler.
Oslo øst-identiteten har blitt forandret. De nye spillerne heter ikke Ola Hansen.
- Nei, her skal man ha tunga i rett munn. Og mange av spillerne med utenlandske røtter har en helt annen stolthet enn vi har. De blir lettere såra, men samtidig er denne stoltheten noe vi har mistet. Mange av de største talentene har en fargerik bakgrunn, og for at de skal bli gode forbilder for kommende Vålerenga-generasjoner må vi ta vare på deres egenart.
Artikkelen stod på trykk i Klansropet #71
23.05 20:00
Vålerenga Fotball -
Rosenborg 26.05 17:00
Vålerenga damer -
Røa 28.05 18:00
Odd -
Vålerenga Fotball 2.06 17:00
LSK Kvinner -
Vålerenga damer 9.06 15:00
Vålerenga damer -
Fart
FC BAYERN M - NEDERLAND
VÅLERENGA - ROSENBORG
FREDAGSQUIZ
BRASIL - DANMARK
SVEITS - TYSKLAND
