Vi kom, vi så, vi sang, vi vant, vi dro!
Av: Espen Bjørneseth (29. april 2008 10.02)
Vi drømte om at Enga nok en gang skulle klare 3 poeng borte selv om Viking har vist fryktinngytende form i år. Mange håpet på en reprise av kampen på Åråsen. Vi håpet at vi skulle samle en del folk selv om det var en sein mandagskamp, men vi trodde at vi skulle bli få.
Vi visste at vi hadde fått ræva plassering nede i et hjørne bak mål. Alle billettene vi hadde viste rad 1 og 2., så vi frykta at vi skulle stå som en lang horisontal tarm mellom målet og cornerflagget. Man kan ikke lage trøkk fra en sånn plassering. Gleden var desto større når vi så at vi hadde mange flere rader enn vi trodde. Over 200 Enga-folk hadde tatt turen over eller rundt vannskillet for å støtte laget vårt. På en mandag. Vi var ikke aleine.
Kampen blåses i gang og vi synger. Fort. Altfor fort. Det ser ut til at man bare vil synge sangene raskest mulig og reise hjem. Støtte laget og dra. Mange starter sanger. Mange av de som starter sanger bør ikke gjøre det. De synger for fort, de synger feil sang til feil tid. Noen drar i gang første linje og blir stille. Som vanlig på borteturer, med andre ord. Sjøl har jeg for lengst innsett at jeg ikke er forsangermateriale, og klasker meg på brøstet og kaller meg andresanger. En av de som synger litt ut til siden for å spre sangen raskest mulig når noen som kan starte har dratt i gang.
Vi bruker litt tid å samle troppene på tribunen og senke tempoet. Høyt irritasjonsnivå blant enkelte som vil at Klanen skal låte best mulig. På banen er Enga helt konge og leder 3-0 nå. Det er helt surrealistisk og vi skjønner egentlig ikke noe. Vi synger ”for sånn pisser Enga” og det er mye myk homoerotikk på tribunen. Jeg blir kyssa av karer jeg aldri har sett før.
Det er lett å synge når man leder 3-0 etter de første 20 minuttene. Vi runger oppunder taket på Viking Stadion. Alt er ekstase. Vikinghordene er ikke utprega motgangssupportere så vi hører dem ikke i det hele tatt. Vi tror de lager litt stemning èn gang, men det viser seg at klappinga bare var fra stolene når folk reiser seg til pause.
2. omgang blir nedtur. Vi synger litt om savnet av Jørgen Horn og at han egentlig elsker Vålerenga. Selvsagt. Gutten er jo vår. Vi støtter laget innledningsvis i 2. omgang, men Enga slutter å spille fotball og vi slutter å bidra. Intensiteten og gnisten i sangen er borte. Sporadiske sanger, men trøkket blir dårligere i takt med Vikings dominans. Man kan kanskje si det er naturlig at det blir sånn. Jeg nøyer meg med å konstatere at jeg har spist negler til langt inn på håndbakene. Publikum i oljebyen klapper hendene sammen og roper ”Viging” De værer poeng nå, og gjør sitt beste. Vi er ikke det minste imponert og kampen er endelig over..
Vi støtter gutta etter kampen og rusler ut litt mellomfornøyde og veldig letta. 3 svært viktige poeng mot en gullkandidat til tross, vi leda 3-0 til pause.
Molde neste!!
23.05 20:00
Vålerenga Fotball -
Rosenborg 26.05 17:00
Vålerenga damer -
Røa 28.05 18:00
Odd -
Vålerenga Fotball 2.06 17:00
LSK Kvinner -
Vålerenga damer 9.06 15:00
Vålerenga damer -
Fart
FC BAYERN M - NEDERLAND
VÅLERENGA - ROSENBORG
FREDAGSQUIZ
BRASIL - DANMARK
HUDDERSFIELD - SHEFF UNITED
