SIF - VIF
Av: Greger Thorvaldsen (15. juli 2008 11.00)
Jeg tror at årets sesong kommer til å utspille seg litt på samme måte som matchen på søndag. En første halvdel som stinker, men som etterfølges av et spill etter pausen som gjør at det er gutta fra Oslo øst som kan smile breiest til slutt.
Kampen først: Jeg er sikker på at alle som leser dette kjenner den følelsen jeg hadde da laget gikk av banen etter første omgang på søndag. Følelsen av at Stabæk-kampen var et blaff. Følelsen av at vi nok en gang kom til å måtte dra hjem fra bortkamp med null poeng. Man kommer liksom ikke utenom den følelsen når man holder med Vålerenga. Jeg så for meg at mediene, med TV 2 i spissen, skulle plukke opp tråden fra første serierunde som handler om at Troy er en tabbekeeper, og et bomkjøp. Jeg så for meg at kritikerne av prosjektet til Martin ville få vann på mølla og at klovnejournalistene ville begynne å spørre om hvorvidt Martin sitter trygt.
Stemninga var altså ikke på topp på Klanens "tribune" på Marienlyst klokka kvart på sju søndag kveld.
Det tok to minutter av andre omgang før jeg skjønte at pessimismen min var helt urettmessig. Lars Iver kom innpå for en uvanlig svak Daniel, og markerte seg øyeblikkelig ved å servere ballen til Bengt på 6-7 meter, som snur seg på ei femøring og setter ballen bak i målet bak Johnsen. Doffen viser på 1-2-scoringa at han fortsatt har i seg den terrieren som løper på hver eneste ball, selv om den i utgangspunktet ser håpløs ut, og Moa er selvfølgelig der han skal være. Skuddfinta til Boja kommer jeg aldri til å gå lei, akkurat som Tippeligaens forsvarsspillere som aldri kommer til å slutte å gå på limpinnen.
Det eneste som hadde gjort andreomgangen bedre hadde vært hvis et av forsøka på å lobbe over Johnsen hadde gått inn. Det er lite som slår synet av en skalla og gladkristen sørlending som flakser som en kylling i lufta mens han strekker seg så lang han er uten å være i nærheten av ballen.
Når det gjelder synginga mener jeg at vi presterer dårligere enn man kan forvente, selv på en så dårlig "tribune". Greit nok at trøkket aldri kan bli helt overveldende under sånne forhold, men det plager meg at vi ofte svarer på Strømsgodset sine sanger! De synger "Kom igjen Godset" og vi svarer med "Kom igjen Enga". De synger en sang på en eller annen melodi, og vi svarer med vår sang på samme melodi. Det er rett og slett for dumt, og det eneste vi oppnår er å vise at vi hører Godsetunionen. Det har vi vel ikke noe behov for å vise?
Men jeg mistenker at også det har litt å gjøre med at feltet vårt er så dårlig som det er og at forsangerne er spredd for alle vinder.
En liten anekdote til slutt: Litt ut i første omgang går et par snut langs reklameskilta foran vårt felt og fjerner bannerne våre (de kom selvfølgelig raskt tilbake etter at snuten var borte). Dette begrunner de med at "det er faktisk noen som har betalt masse penger for disse reklameplassene". Jaha? tenker jeg da. Vi har faktisk betalt jævla mye penger for å stå her også, og de aller fleste av oss ser faktisk ikke banen fra 16-metern og inn.
Men det forbyr dem ikke, politikersvina! :)




