Sangen fulgte kampen
Av: Kjell Henning Thon (30. juli 2007 15.00)
Som spillerne på begge lag, startet også Vålerengas syngende horder veldig forsiktig. Det var en ”ta-og-føle-på”-stemning. Og spørsmålene overalt på Nadderud var de samme: Hvordan ville Aabrekk fungere som sjef på sidelinja? Hvordan ville spillerne mestre andre roller og annerledes makt? Og hvordan i helvete skulle dette gå?
Så fikk vi ett i mot, sangen ble litt dårligere, men som spillerne kjempet vi oss inn i kampen igjen. Likevel er det ikke tvil om at svingen på Nadderud med tilhørende ”herligheter” er blant de aller vanskeligste stedene i landet å synge bra. Det er langt, det er flatt og det er ingenting som reflekterer lyd.
I perioder – spesielt i andre omgang – var vi likevel ganske gode sangmessig. Vi på langsida hørte litt til svingen, men ikke spesielt mye. Stabæk hørte vi bare de 5-6 gangene Nadderuds hovedtribune deltok.
Jeg kan ikke huske at vi har vært så få på Nadderud noen gang tidligere. Årsaken er vel like enkel som den er sammensatt: Vi pleier å være dårlige på Nadderud. Vi har generelt vært dårlige i år. Ferien er fortsatt ikke helt ferdig. Og folk er vant til å ikke se noe fra denne forbanna svingen. Vanligvis ser man bort på svingen eller rundt seg og tenker at dette er uforsvarlig trangt. I går var det jo plass til å slå opp telt og tenne bål i svingen. Det er vel også det eneste denne svingen duger til.
PS: Til alle dere som tror man ser noe bare fordi man står på Å-feltet på langsida: Det er et rykte som er basert på en betydelig overdrivelse. Nadderud er ett av stedene hvor du faktisk kan se at jorda er rund!




