Forsmak på storhet

(c) EspenB
© EspenB

I går begynte vi å ligne på noe, på banen og på tribunen.

Det var solgt nesten 14000 billetter i går. Dessverre er Ullevaal meningsløst stor, så selv om vi fyller nedre del ser det tomt ut når Vålerenga spiller. Vi fylte ikke nedre del i går heller, det går inn ca 18000 nede. Men det begynner å ligne på noe. Tusen takk til alle som kom! 

Jeg velger å se på gårsdagens opplevelse som en god forsmak på det som skal komme. Det som må tvinge seg frem når vi flytter inn i vårt aller første hjem på sensommeren i år. 13000 tilskuere på Valle blir en helt annen opplevelse enn 13000 på Ullevaal. Det er plass til rundt 17300 på Valle, og målet må være å selge ut hver gang. Et hårete mål og lista må ligge der.

For å få til det må en del ting på plass. Vi så dem mot Rosenborg. Først og fremst så vi det på banen. Våre gutter så ut som fotballspillere i går, og ikke nok med det, de så ut som fotballspillere som ville noe med spillet sitt og karrieren sin. 

Vi har savna det veldig, og skal Vålerenga bli en suksess er det noe som må være tilstede i hver eneste kamp Vålerenga spiller. Innsats og vilje er grunnpilarer som må på plass, uten dem er laget ingenting. Det vi så i går var forsmak på det som skal komme. Motstanderne skal hate å komme til oss, de skal grue seg til å møte Vålerenga når vi omsider kommer inn i vårt eget hjem.  

Med spillet vi viste i går må vi få på plass det siste kneppet, det kneppet som gjør at vi avgjør sånne kamper til vår fordel. Vi fikk bare ett poeng i går, det skulle vært tre. Vi fikk ingen mot Odd, det skulle ha vært tre.

Får Deila og spillerne vridd på plass den biten, da kjære venner, da er Vålerenga et topplag!

På tribunen var vi majestetiske i går. Benditsvingen leverte til de grader. De siste åra har vi vært tynn suppe mot nettopp Rosenborg. I går hørte jeg ikke bønda i det hele tatt. Jeg regner med at de laga trykk som de pleier, men siden folk i svingen la sjela si i å støtte laget vårt hørte jeg ikke bortesupport i det hele tatt. På grunn av oss sjøl.

Det var en forsmak på hva som skal komme på ny tribune på ny stadion.

Vi må opp på det nivået hver eneste gang vi også. Vi setter krav til spillerne, men må også sette krav til oss sjøl. Vi blir ikke best om vi ikke gir alt. Innsats og vilje gjelder på tribunen også.

Tollås Nation sa det fint på Twitter i går kveld: "For ei atmosfære på bana og tribuna i dag! Deilig gjeng alle sammen. Takk for n'te gang :-) Det skal bli artig fremover! Årsbeste i dag"

Jeg er enig. Årsbeste på banen og årsbeste på tribunen. Det var forsmak på storhet.

Om laget, på ny arena, får på plass intensiteten og gløden gutta viste på banen i går, og vi kålhuene på tribunen klarer å mobilisere som vi gjorde i går da får Vålerengas tilskuere - våre tilskuere - opplevelser ingen andre i Norge er i nærheten av. 

Det vi så i går var en forsmak på storhet.

Det er opp til oss sjøl om vi klarer å oppnå storhet kamp etter kamp.

Det er det vi vil, det er dit vi skal. Da kommer det trofeer og turer til Europa også.

Da kommer folk til stadion. For å oppleve Vålerenga, for å oppleve stemninga.

For å få være en del av noe som er så enormt mye større enn seg sjøl.

I går var forsmaken, til høsten kommer hovedretten.

Gud bedre som jeg gleder meg.

Kan`ke stoppe oss, vi er Vål`enga-supporters!